Bakgrunnen for at etableringen kom i stand var en henvendelse fra gårdeier Ringerike, som drev bilforretningen Ullern Bil på samme adresse. Kjellerlokalene var på den tiden verksted, men det var ønskelig å få inn annen næring.

Hvordan det gikk til er uklart, men Ringerike skal ha kommet i kontaktet med Kjell Fiskerud og Arnstein Hamre, som på den tiden drev Bukken Bruse på Kongsvinger. Det ble avtalt befaring av lokalene, hvor Fiskerud og Hamre raskt så et potensial. Det tok ikke lange tiden før arbeidet med å sette i stand kjellerlokalene var en realitet og Bukken Bruse Strømmen skulle se dagens lys.

Via en kvinnelig bekjent med gode kontakter i England, kom Fiskerud og Hamre i kontakt med et selskap i London som var spesialister på utsmykking og bygging av puber. Snart satt en britisk interiørkonsulent på flyet til Oslo. Konsulenten tilbrakte noen dager på Strømmen, hvor det ble målt, tegnet og diskutert i alle retninger før han vendte hjem igjen. Dermed var arbeidet med å bygge Bukken Bruse i gang – i London!

Alt interiør ble bygget i moduler, som deretter ble shippet over i containere og skrudd sammen igjen nede i den gamle meierikjelleren. Fra modulene ankom Norge, til Bukken Bruse Grill, Bar & Dancing stod ferdig tok det kun 6 uker!

Fra åpningshelgen erindrer Fiskerud at det var fryktelig kaldt. «Vi måtte få inn byggtørkere for å få opp temperaturen, men de gikk på propan, så det luktet forferdelig i hele lokalet!» Men Bukken Bruse Strømmen ble en umiddelbar suksess. Vi husker med glede Onsdagsbiff og torsdager med Rekeaften. Dette var konsepter som holdt til langt inn på 80-tallet. På fredager og lørdager var det fullt kjør i Grillen, i Baren og i Dancingen fra tidlig kveld til langt på natt. Skjønt, langt på natt den gangen var til kl. 01, og dét skapte jo rom for nachspiel. Dørene åpnet kl. 19, men da var køen allerede langt nede ved Esso´n. Hvem husker ikke «Plingepilsen» på lørdagene, eller var du kanskje en av de mange som var innom på «Søndagsmatiné» for en kjapp reparasjon?

Etter noe tid takket Arnstein Hamre for følget og solgte sin andel til Kjell Fiskerud som ufortrødent drev «Bukken» videre i samme ånd. I 1986 ønsket imidlertid Fiskerud å selge etablissementet. Nye eiere ble Per Rune Thowsen (som etter noe tid reiste til Canada for å bli pilot..) og Kristin Leinad. «Bukken» var på denne tiden i høyeste grad veletablert, og Kristin så vel heller ingen grunn til å endre på konseptet, men tvert i mot utvide med Marvin Pub og Nikki Bistro i byggets første etasje. Til tross for økt konkurranse i markedet fra steder som; Discoworld, Glasnost, Spør Gunnar, Project, Nattklubben på Olavsgaard og med Oslo ikke altfor langt unna, ramlet likevel folk fortsatt inn på «Bukken.» Mot slutten av 80-tallet ble det likevel stagnasjon og synkende besøkstall. Alle eventyr tar jo slutt en gang, og for den originale «Bukken» var det snipp, snapp, snute i 1991.

I tiden som fulgte ble stedet delvis ombygget og fremstod etterhvert med scene og levende musikk. Flere drivere forsøkte seg med varierende resultater. I 1994 så imidlertid Musikkbukken dagens lys i regi av Glenn Bråthen fra Strømmen. Glenn la ned betydelig innsats for å kunne tilby unge lokale musikere en scene å stå på. Stedet bestod helt frem til 2001, men måtte da vike for gravemaskiner og asfalt til fordel for den nye Strømsveien. Et slags plaster på såret var at Musikkbukken fikk Skedsmo kommunes Kulturpris rett før lyset ble slukket.